Friluftsklubben («Turistklub for Oslo og Omegn») ble stiftet 20. februar 1923, med følgende formål: «Foreningens formål er, gjennom friluftsliv å øke kjennskapet til land og folk, dets historie i by og bygd.»
Foreningen var en lukket klubb, og for å bli medlem må man sende skriftlig ansøkning gjennom to tidligere medlemmer.
I 1926 utga Friluftsklubben en brosjyre om Østmarka:
Brosjyren beskriver Østmarka i særlig poetiske vendinger:
Det er ikke så mange årene Oslo-boerne har vandret i Østmarken. Visstnok har Sarabråten fra gammelt av øvet en sterk tiltrekning på dem som fikk trang til en ordentlig søndagstur, men først i de senere årene er terrenget om Sarabråten tatt i besiddelse med alt større og større radius. Der blev fra fremsynte menn, menn med full forståelse av den betydning friluftslivet har for en sterkt voksende storby, drevet en iherdig propaganda for disse trakter. Spesielt kan nevnes gamle kaptein Skau som i skrift og tale, med aldri sviktende interesse, har arbeidet for Østmarkens sak.
Og Østmarken fortjener Oslos opmerksomhet. Skogene innover her kan tilfretsstille alle krav til et virkelig friluftsterreng for en storby, og efter at endelig de lenge savnete kommunikasjoner, først Ekebergbanen og senere Østensjøbanen, er kommet istand, er adkomsten blitt så lett og grei at disse trakter nu er tilgjengelige i like grad for hele byen.
Hvad er nu igrunnen Østmarken? Nogen definisjon av dette geografiske begrep er vel aldri blitt gitt, likesålitt som av begrepet Nordmarken. Et blikk på rektangelkartet «Fet» vil vise oss at disse skogtrakter utbrer sig helt til den bebyggede strimmel langs Øieren, helt fra Strømmen og Relingen i nord og Enebak i syd. Følges så Enebakveien innover til Oslo kunde nok alle disse veldige skogs trakter som derved innringes betegnes som Østmarken.
Hele brosjyren kan du laste ned her:
Friluftsklubben hadde sitt virkeområde i Oslo, fra starten av var de to hovedaktivitetene å arrangere fellesturer og å merke og tilrettelegge stiene i Oslomarka. Klubben utga medlemsbladet «Kart og Kompas». Første nummer kom 1923 og siste nummer i 1977. Bladet dokumenterer en stor aktivitet med turer hver uke, og i noen perioder også turer på ukedagene.
Klubben startet arbeidet med skilting og merking av sommerstier i Østmarka. Friluftslivet – eller «tursporten» som de gjerne kalte det på den tiden – var blitt en aktivitet for veldig mange flere enn de velstående som 50 år tidligere promenerte fra Bryn jernbanestasjon til «Sarasbraaten».
Det aller første skiltet satt opp 7. juni 1925 ikke så langt unna dagens Skullerudstua; «der hvor Langebrudalen tar opp ved Passerud». Passerud var en husmannsplass under Skullerud gård som lå omtrent i kanten av skistadionen ved Skullerudstua ved dagens vei opp til Skullerud vannverk.
Medlemmene i Friluftsklubben tok initiativ til å opprette Oslo og Omegn Turistforening i 1936. Friluftsklubben opphørte en gang på 1970-tallet.